God Jul i alle hjem:-)

Året som har gått har for vår del vært preget av mye trening, mye mat, mye soving og vanvittig godt samhold og kameratskap. Dette skal vi bygge videre på i det nye året, og vi er sikre på at dette fører til suksess både i og utenfor sporet..:)!

Sesongen er også sparket igang, med tildels gode resultater. John har fått max uttelling på hvert renn, mens Håvard til tross for god form har vært uheldig og ikke fått ut sitt potensiale. Tore innledet sesongen fremragende, men måtte under kniven denne helga grunnet blindtarmbetennelse. Etter rapportene og dømme fra Krogsveen Gard i Fåvang bedriver han rekonvalens og ser fram til lange skiturer om en 14 dagers tid. At han kommer sterkt tilbake er helt sikkert.

Jula skal benyttes til mye trening og sosialt samvær. Nå ser jeg fram til julemat og feiring i Aunegrenda.

De lange guttene vil benytte anledningen til å ønske alle leserne av bloggen vår en riktig God Jul, og et framgangsrikt godt nytt år!

NC-Sjusjøen og spysjuka..

I helga var det NC-på Sjusjøen, og de lange stilte mannsterkt opp med 4 mann(Audun, Tore, Håvard og John) på lørdag-15 km klassisk. Jeg trakk det nest korteste strået, og måtte starte nest først av oss. Et noe lugnere åpningstempo enn sist helg og meget gode ski gjorde sitt til at jeg tok ledelsen ved målpassering. Herifra bar det direkte til dopingkontroll!!, og etter en times pimping av farris kunne jeg endelig presse ut de 90 ml edle dråpene som skulle til! Rennet var over når jeg endelig kunne dra derifra, og for min del var resultatlista hyggelig lesning: Nr. 9 og 57 sek bak A. Aukland som vant-17 sek bak Eldar Rønning som ble nr. 4.

Håvard slet voldsomt med dårlige ski, og gikk et renn langt under pari. Tore hadde heller ikke de samme skia som sist helg, men han er etter forholda greit fornøyd.

På søndag valgte Håvard og jeg å stå over 3 mil skate, og gikk heller en 3 timers tur klassisk i Sjusjøens flotte skiområde. Perfekt langturterreng!!

Vi hadde skyss både til og fra Sjusjøen med Petter Eliassen alias Peeman-som hadde ei superhelg med seier og tredjeplass. Like ved Berkåk, på tur tilbake, ble vår tålmodighet strukket langt ettersom vi måtte stå 1,5 time i kø pga ei bilulykke. Tiden ble fordrevet med alskens aktiviteter, der Helge Myrstad i bilen foran var den mest oppfinnsomme spilloppmakeren!!

På vei hjem fra Støren til Haltdalen merket jeg at magen var i skikkelig ulage, og vel hjemme haglet spykulene over meg som tette haglbyger fra en glovarm Beretta 15. september. Det ble en skikkelig tømming, og noe jobb var ikke å tenke på verken mandag eller tirsdag.

I skrivende stund er formen mye bedre, og jeg har til og med vært en liten tur på ski i nypreparerte spor i Aunegrenda. Kjempeflott!!

Nå gleder vi oss til sesongens første langløp i Vålådalen-det blir stas. Da skal vi ha også ha med oss en hospitant-Strindheims nyervervelse Øivind Aunøien. Spennende og se hvordan han greier seg i dette selskapet!

Lange men ikke trege

Siste dag av samlingen på Kvitfjell tok langdistanseguttene turen til Sjusjøen for å gå Sjusjørennet. Det gikk rykter om at deltakelsen var bra og både Tore, John og jeg så fram til endelig å få kommet i gang med sesongen. Vi har hatt bra trøkk på samlingene i høst samt at gjennomføringen av en hardøkt før helgen viste at gutta var i bra slag.

5 km sløyfa på Sjusjøen skulle gåes to ganger og er småkupert og dermed passet den oss bra. John var den av oss tre som først var i gang. Han har vist stor styrke siste tiden og merket allerede ut fra start at det ville bli en bra dag. Han gikk som et vilt dyr idet Roar Hjelmeseth meldte opp den langste motbakken at han faktisk ledet; "Kom igjen John, dette går fort..du-du-du-du leder!!!" Denne oppmuntringen gjorde nok sitt til at farten ble vel høy, og han merket at han stivnet litt på siste runde. Men for all del, dette var et knallcomback (som Hjelmeseth beskrev løpet hans) og John har endelig virkelig fått bevist at han blir en meget farlig løper utover vinteren. Han ble nr 3, 40 sek bak Anders Aukland. Espen H. Bjerke ble 2.

Tore gjorde også et kjempeløp og ble nr 5. Ingen tvil om at Tore har hevet seg, og ikke bare på trening viser han kvalitet. Bare 59 sek bak Anders Aukland som vant! For min egen del følte jeg at løpet ble gjennomført bra. Ble nr 9, 1.17 bak vinneren. Av resultatlisten ser vi at vi har holdt flere gode norgescupløpere bak oss. Vi får bekreftet at treningsarbeidet har vært bra og gleder oss til neste helg og en litt lengre distanse-15km på Sjusjøen.

Da er sykkelen solgt!

Det er ikke ofte man er ute å sykler 26.november, og særlig da ikke i trektene rundt Skistua. I savnet etter å komme seg på ski, fant jeg ut jeg da kunne bruke de områdene som man normalt går på ski i nå i slutten av november.



Etter en periode med masse trening, rulleski og løp/elghufs føltes beina i dag tidlig ut som to tømmerstokker. Derfor tenkte jeg at jeg tar å sykler meg en god runde, målet for turen var å sykle litt aktiv stisykling ned fra Henriksåsen til Grønlia. Skjønte tidlig at dette ville bli en spennende tur, for de aller fleste stiene var islagte.

Og ganske riktig, dette ble spennende, for i starten var det lite is men lengre ned var det rene holka. Jeg kom i godt driv og der lå isen som ei speilflate, og da var gode råd dyre, jeg satset på intuisjon og la avgårde inn i skogen og håpte bare at dette skulle ordne seg!



Vips, så lå jeg der! Med sykkelen 3-4 meter lengre ned i lia og med meg rundt ei rot. Med kiropraktoriske bevegelser kjente jeg etter om hele kroppen fortsatt var like hel.
Heldigvis gikk alt bra, både med meg og sykkelen!



Etter dette var det bare å trille hjem, for nå skulle sykkelsesongen avsluttes!

Knappe timen etter endt økt var sykkelen ute av huset, og en god Diamant Kimberlite vil få en ny eier!



Takk for mange fine turer!

"All systems shut down"

Slik føltes det søndag morgen til frokost, siste treningsdagen på samlingen i Ramundberget. På tross av svært skiftende vær og føre klarte langdistansegutta, John og Håvard, å gjennomføre nok en meget bra samling.

Denne gangen var hele Strindheim på tur, nærmere 200 treningsglade skiløpere -store og små. Junior- og seniorløperne lå i ei hytte på utsiden mens resten stort sett holdt til på hotellet. Alle møttes til faste måltider i spisesalen og dette er en type samling som er verdifull og samlende for klubben. Bare synd at resten av de lange guttene ikke hadde mulighet til å delta.

Det var som John nevner i sitt innlegg en fryktelig tetthet av skiløpere i løypene mellom Bruks og Ramundberget. Særlig ble ettermiddagsøkta noe i overkant spennende siden mange ikke brukte lykt. For mitt eget vedkommende ble det mange hjerte i halsen opplevelser og nestenulykker. Ofte med yngre skiløpere involvert. Man kan jo tenke seg hvilken skade Terminator kunne forulempet ved en påkjørsel av et mindre barn, huff og huff. Isteden ble det samlingen med de mange stavbrekk (og de mange uvanlig klønete fallene). Hele to staver måtte bøte med livet. Og utforkjøringen og kappkjøringen ned fra fjellet var like artig og spennende som alltid før!

John og jeg valgte å dra ut på øktene tidlig. Klokka åtte hver morgen var vi ute. Dermed hadde vi første timen alene med løypene. Samtidig som vi brukte ettermiddagstimene godt i fjelløypene. Slik slapp vi unna den verste trafikken. Mange flotte opplevelser i form av skiglede, lys og stemning fikk vi med oss denne gangen også.

Dette ble en samling som ga oss samlet sett en stor fysisk belastning. Flere lange økter, sammen med to økter av høyere intensitet. Siste økta var en distanseøkt med varighet 45 minutter. Selv om begge var dyktig sliten på morgenen søndag ble økta gjennomført svært bra av begge. John virker likevel pr nu hakket sterkere og slo meg med halvminuttet. Jeg har stor tro på gutten fra Haltdalen til vinteren!

Begge føler vi oss nå godt trent og solide, men vi gleder oss til en roligere periode med mindre mengdetrening, mer overskudd og dermed mer trøkk og fart på hardøktene.

Skihilsen fra de lange

Noen betraktninger omkring svensker..

Vel hjemme fra en strålende samling i Ramundberget med HELE Strindheim, er det på sin plass å sette søkelyset på våre kjære brødre i øst: Svensken..

Nå er det slik at Ramundberget/Bruksvallarna i kraft av fine skispor trekker haugevis av svensker og nordmenn, og det kan iblant føre til konfliktfylte situasjoner..

Det startet med froksosten. For å unngå kø i skiløypa stod vi tidlig opp for å innta dagens første måltid kl. 07.00. Overraskelsen var stor da det allerede var helt fullt med svensker der, og kø like lang som julestria er for kjerringa..Det var frustrerende rett og slett. Køa hadde to "løp"- men plutselig forsvant "mitt" løp, slik at jeg måtte stille meg helt bakerst. Dette gjorde jeg selvfølgelig ikke, og da begynte en sur svenske å kalle meg i det vide og brede. Jeg svarte tilbake med samme mynt, kanskje enda kvassere faktisk(egentlig hadde jeg lyst til å ta han i den stygge svenskejakken og lempe han ut)..Hansen greide imidlertid å roe ned situasjonen før det gikk riktig galt.

Å gå på ski denne helga var et eventyr. Et eventyr i den forstand at det var en risikosport på lik linje med å sitte på drosje i et av sydens populære ferieland. Altså: Livsfarlig..Det var folk overalt, på vei frem og tilbake i løypa, på kryss og tvers av løypa og noen ganger bare plutselig sprettende fram..

I slike situasjoner gjelder det å holde på retten sin. Nå er ikke jeg blant de minste menneskene i skiløypa, og resonnerer som så at da bør andre registrere dette og flytte seg- på samme måte som en personbil ikke frivillig kjører opp front mot front med en semi-trailer.. Svenskene stirret etter hvert bare surere og surere på meg, og ventet lengre og lengre med å flytte seg. Mulig det var den ubehjelpelige venstreregelen som forvirret dem? Ihvertfall gikk det til slutt galt. Jeg flyttet meg som sagt ikke, og svensken flyttet seg heller ikke. Dermed smalt vi inn i hverandre, skalle mot skalle-i god fart. Jeg så både stjerner og planeter, men spratt relativt fort opp og skjelte svensken ut etter noter. Det eneste som kom i retur, var: förlåt, förlåt..Endelig en vettug uttalelse. Med en tiltagende hodepine(som ga seg ganske raskt), forlot jeg åstedet-og håpet jeg aldri skulle se svensken igjen. Det gjorde jeg imidlertid(de resterende dagene), det var umulig å ikke legge merke til han. Forskremt spratt han ut av løypa når en blågul strindheimjakke nærmet seg, og halve ansiktet fra skalle til hake var helt blått med enkelte sjateringer av grønt og lilla..Konklusjonen er den at det ikke lønner seg å gå i duell med bjørner, da taper man;-)

Ser man bort i fra disse små episodene var det en knakende god samlling, med mye god trening og sosiale påfunn!!

Begynner å bli sliten nå, så nå blir det en tre-ukers periode med litt lettere belastning. Overskudd-kom til meg!!:)

bjørnen

Langkjøring med hagle og tights

Hei Håvard! Hva med å bli med meg på et litt sprøtt prosjekt? John ringte meg en onsdag kveld og torsdag morgen sto to skiløpere klar på parkeringsplassen på Brøttem; med treningstights, lave fjellsko, løpesekk og hagle klar for langkjøring i Brungmarkas kuperte skogåsfjellterreng. Jakta er på hell men tross sen høst er det fortsatt barmark og fine jaktmuligheter.

John og jeg er klar på at motivasjon gjennom variasjon i treningsarbeidet er svært viktig. Da er nettopp jakt tingen for oss; lange turer med seige fraspark med innslag av heite jaktsitusasjoner, og adrenalinkikk i form av svære tiurer som dundrer ut av flott og variert krevende trønderterreng.

Slik turer skaper god solid treningstoleranse samtidig som vi begge mener dette er vår vaksinasjon mot senere overtrening og overbelastning. Så derfor har vi siden tidlig høst lagt ned 10-12 fulle dager med hagle og sekk på ryggen.

Turen ble veldig bra den. Kalde netter i forkant hadde gjort tælen robust, og den bar selv Terminator på 0,1 tonn med glans!

Både John og jeg følte oss som to geriljajegere på stortokt. Småløping med hagle i utfordrende terreng!!-Hmm...er dette så lurt da? Var meldingen fra Gunnar (faren til Bjørnen). Joda, dette måtte prøves.

I overkant av fem timer ble turen. På grunn av vårt høye bevegelsestempo ble det vanskelig å forsere terrenget skånsomt og lydløst. Fuglene lettet nok på lange hold, ute av sanseavstand for oss. Men et par tiurer ble observert ned lia av John, støkket av den svære mannen høyere oppe i lia. Den ene ble det løsnet skudd etter, men dessverre uten hell.

På slutten av dagen og på vei hjem dro vi høyere opp i terrenget. Kanskje kunne vi få overlistet noe helhvite ryper. Noen sjanser ble det og en skarve rype havnet i sekken og senere samme kveld i en himmelsk jegergryta. Joda, gutta vet hva naturopplevelser gir av økt livskvalitet.- Kvelden ble fantastisk...eventyrlig vakker med variert lys fra en lav novembersol.

Senere samme kveld satt to slitne karer rundt samme bord, med viltgryte av elg og fersk rype, en kald førjulsøl og med dagens opplevelser som tema for samtalene. (Selvfølgelig ispedd noen damehistorier fra John!)

Årets blodøkt er unnagjort!

Jeg og Bjarne Valås bestemte oss for å få oss ei skikkelig hardøkt. Med fokus på hvordan Vasaloppet og andre store turløp fortoner seg. Da var det bare å finne et løpsopplegg som vi kunne stå for. I Vasaloppet er det full rulle fra start i 20-25 min, for så at det roer seg ned i en lengre periode, for så å ha full fart igjen på slutten. Derfor tenkte vi at traktene rundt Gråkallen ville være et perfekt sted å kunne kjøre ei slik økt.
Vi tok med oss skistaver og var klar for økten. Vi startet fra Dalgård, og kursen var staket ut, og Bergskaret var første mål.Farten ble tidlig ganske stor, og første bakken i Vasaloppet lå i tankene. Etter ca 20 minutter med god fart roet vi ned og begge var enige om at dette var bra trening. Videre løp vi rolig ned til Berg og utover mot Rye. Opp fra Rye til Gråkallen hadde vi bestemt oss for at innspurten skulle gå. Så her var det bare å spenne på seg stavene og gyve løs på nok en lang bakke med elghufs. Her var det bare å bestemme seg for at her skulle det ikke gis ved dørene, og ønske melkesyra velkommen. Vel opp på toppen var det bare å klappe hverandre på skulderen og ta med seg opplevelsen av at dette er fabelaktig bra trening. Nå skal vi være enda ett hakk nærmere de store gutta i Vasaloppet og andre store turrenn.
Dette er ei økt å anbefale for andre, her kan man virkelig få testet hva man er god for!

Bjarne og Frode er på sporet og vi gleder oss til trikkeskinnespor og blå ekstra!

Fantastisk skitur i vakre fjell!:)

Jeg og Håvard er ikke kvalifisert til åpningsrennene på Beitostølen(ja, det er nok fler som er glade for det), så da måtte vi finne på noe annet i helga! Været var fint, så vi bestemte oss for å sjekke skiforholda i fjellet.

Vi stod opp tidlig for å få med oss soloppgangen, og hvilket vær vi fikk. Blikkstille, og kanonføre i fjellet. Det var to priviligerte og ydmyke gutter som beundret solas langsomme ferd opp av horisonten..

Skituren gikk i Aunegrendas vakre fjell, og ruta ble i grunnen til mens vi gikk. Vi startet like ved Hultdalsvollene, gikk inn til Stor-Skjællåa og "friar-haugen", opp til skjællåbua, før vi dreide tilbake via Ausa, Ysterhultdalen og ned til Hultsjøbua.
Etter hvert tiltok vinden, og stoppen i Hultsjøbua ble både lengre og varmere enn vi hadde tenkt. Vi fyrte opp i ovnen, kokte kaffe og tok en liten strekk på sengene attpå. Det var vanvittig godt. Engelsksetteren min Rocky satte også pris på den gode varme bua, sjøl om han nok trives bedre ute enn inne!!

Tilbaketuren ble ikke strabasiøs(vi hadde kulingen i ryggen), men ganske heftig. Med skikkelig medvind og null sikt var det en utfordring å navigere. Det endte med noen kraftige utforkjøringer(fonnene er allerede høye) og en brukket ski for Håvard sin del. Utstyret mitt holdt, men så er også det av et langt kraftigere kaliber..:)

Det ble i alt 3t30min effektiv trening, og påfyll av såvell fysisk som psykisk mengde. Lite er bedre enn å lange ut i fjellet når det er flotte forhold.

Må også få benytte anledningen til å gratulere J.K. Dahl med seiren på dagens sprint-det var imponerende. Likevel har jeg en har jeg en følelse av at mr. Dahl like gjerne kunne tenkt seg en slik fjelltur framfor sirkuset på Beito..:)!

-bjørnen-

La galskapen leve!

Mens de fleste leter etter snø,og er lei av løping,har jeg denne helga vært i Halden å løpt min første Ultraløpkonkuranse.

Jeg deltok på Halden Ultraintervall som er et løp på 80km.Det som er litt spesielt med dette løpet er at det løpes 8*10 km,med ny start hver 3.time.Dvs første start gikk lørdag 12.00,da løp vi 10km.Så klokken 15.00 gikk neste start.Slik holdt vi på til 09.00 Søndag morgen.

De første 5 etappene ble løpt veldig kontrolert på 41-43 minutter,noe som var veldig lurt.Mens etappe 6 måtte jeg opp i 46 minutter.Men her var det flere som slet litt,slik at jeg var kun noen sekunder bak 3.plassen da.Tilbake på hotellet tok jeg en varm dusj,(noe jeg gjorde mellom hver etappe),spiste og drakk litt.Min samboer Stine var også med til Halden,og fungerte som motivator og massør mellom øktene:)Stor takk til henne.

Da vekkerklokka ringte 05.30,og etappe 7 sto for tur,kjente jeg med en gang at dette ville bli smertefult.Låra var som tømmerstokker,og ene hofta ikke særlig god.Og da startskuddet gikk 06.00 klarte jeg nesten ikke flytte bena.Tida ble 52 minutter,og jeg tapte ca.5 minutter til de jeg kjempet med.Noe som gjorde at jeg ramla ned til 7 plass.Målet som var under 6t var også i fare.

Tilbake på hotellet igjen,,og samme prosedyrene som før med dusj,mat osv.Sov vell en time da også.Prøvde å syke meg opp for å klare den siste runden på under 52 min for å komme under 6t totalt.

Sikkert mange som tenker at 41 minutter,eller 52 minutter osv ikke er så fort.På en enkel 10 km er det ikke noe å skrive om,men når bena skal løpe 80 km så blir det noe helt annerledes.Flere av Ultraløperne sier faktisk at de heller vil løpe 80 km i strekk,enn 8*10 km.Det sier vell sitt.Den pausen mellom vært drag gjør noe med kroppen og bena.Du blir småkvalm,bena stivner og ikke minst mangel på søvn.Brutalt.Kan ta et eksempel om Juan Rodriguez fra Rindals Troll som deltok i fjor.Han lå 19 minutter forran meg etter 4 løp,mens i mål var han 15.Dvs jeg løp 4minutter raskere en han de siste 4 rundene.Det sier litt om løpet.

Nok om det,sista etappe sto for døren,og endelig var dagslyset der igjen.Bena var ok,egentlig bedre en forventet.På startstreken møttes vi igjen,ca.23 stk stive løpere.Flere hadde også brutt.

Snart var vi ferdige med dette slitet.Så var vi igang.Og jeg kjente fort at bena var gode nok til at 6t var mulig.Så også at han som lå 2minutter forran meg sammenlagt måtte slippe,så bet tenne sammen i håp om at jeg kunne passere han sammenlagt,men desverre var jeg 30 sekunder for sent ute.Tida på siste 10km ble 47min.5 minutter raskere en i stad.Og totaltida ble 5t54 minutter.Totalt nr.7,kun 8minutter bak pallen.

I dette øyeblikk da dette innlegget skrives kan jeg fortelle at bena er ømme og stive,blir nok ingen løping på noen dager.Men regner med jeg kommer meg fort.Halden Ultra var en fantastisk opplevelse,tross smertene.Rammen rundt det,alle deltakerne som var så utrolig positive,og at det var spennende å prøve nye ting som setter kroppen på prøve.Skal ikke se bort ifra at jeg deltar på flere Ultraløp i årene som kommer.

Hilsen fra en stiv å støl skiløper på Kattem.

Flotte forhold på Kvitfjell

Har siden onsdag vært hjemme å kost meg i fantastiske forhold på Kvitfjell. Pudder alarmen har gått i bakken og i skiløypa er det utrolig bra!! 50cm med snø!

Her finnes et løypenett du ikke finner maken til kanskje i hele Nord-europa. Her kan du velge å vrake hvilken destinasjon du vil gå på ski til. Gålå, Skeikampen,Espedalen velg og vrak.

Ellers kan du jo utfordre deg selv i OL-bakken fra 1994 , det er et utrolig kikk å gasse ned den stupbratte utforløypa.

Har ellers kost meg med lange fine furer og ei flott har økt i dag. Håper på snø i Trondheim i nærmeste fremtid, for med sånne forhold blir alt en nedtur,men trene det skal vi jo læll!!

Sjekk ut www.kvitfjell.no

Om svinet, tricepsen, slagborret og bjørnen som skulle vaksineres..

Det var en gang en bjørn som stod i fare for å komme i kontakt med svin. Ikke slik at han hadde mye til overs for svina, men i den nye verden svermet de overalt-og de bar med seg skumle sykdommer. Lenge prøvde han å isolere seg. Han holdt seg mest i skogen og fjellene-hvor svina ikke hadde innpass. Vel så han en og annen skiløper krysse stresset avsted langs tilsnødde grusveier(hva nå de var ute etter??) og noen bortkomne elgjegere på post, men ellers var det relativt stille i hans verden..

I de stille høstmånedene, like etter at den første snøen hadde lagt seg, fikk han imidlertid ferten av ei binne-som hadde stø kurs mot nærmeste by. Han fulgte godlukta. Over dal og li, nedetter trange bekkefar og over brusende elver. Til slutt stod han ved byens første utposter, og måtte ta et valg: Fortsette-eller snu. Han grunnet lenge, og spesielt rant svinenes sykdommer han i hu..Det ble til at han oppsøkte første og beste veterinær, for han hadde hørt det fantes et botemiddel mot slik fandenskap. Veterinæren slet lenge med å sette den forløsende sprøyta, men måtte gi opp-makan til steinhard biceps hadde han ikke vært borti. Utenfor fikk han imidletid se et par anleggsarbeidere, og øynet plutselig håp. Slagborret ble koblet til, og drillen presset mot bjørnes svulmende triceps. Det ristet og røyk av slagborret når det sakte men sikkert borret seg inn i bjørnens arm. Anleggsarbeideren tørket svetten, og veterineæren kunne endelig sette sprøyta. Da satte bjørnen i et voldsomt gaul, bykset ut og inn i skogen den samme veien han var kommet fra..Men sprøyta hadde satt spor: på venstre overarm vokste det fram en triceps så stor at dyreverdenen aldri hadde sett maken.

Etter dette har bjørnen aldri vært sett i nærheten av byen, og binner holder han seg langt borte fra-klok av skade. Bjørnen stakk til sverige- hvor flesket var bedre og svinene færre.

Så godtfolk: Hvis dere tilfeldigvis skulle se en bjørn fare gjennom skogene i sverige, med diger tricpes og farlig lynne-ta dere i vare: Han liker verken svin, binner eller skiløpere-de siste spiser han til froksost!! :)

I Ramundberget på ski:-)!!

Ja, da er de første skiturene unnagjort. I Bruksvallarna ble vi velsignet med strålende vær og gode forhold. Jeg, Kjersti Bø, Jesse "James" Smith, Magnhild Roe og Simen Bækken delte hytte på baksiden av Bruksvallslidens Hotell.

Der var det god stemning, valsmakende mat og spilloppper til langt på kveld. Bjørnen viste seg atter en gang som en stor Mazarin-dödare..

Ettersom jeg ikke hadde tatt med meg skøyte-skiene, ble det stort sett lange klassiskturer på meg. Det fungerte fint, men det er bestandig en spesiell følelse å finne fram skiene, sjøl om 170 timer på rulleski er tilbakelagt pr.dags dato. Armene var plutselig ikke så sterke som jeg trodde, hehe..!

Ole Thonstad kom også innover på søndag. Han filmet og var tilstede som coach og motivator. Sjelden man ser seg sjøl på video for tiden-men nyttig var det!!

Nå blir det to dager på jobb i Tydal, før jeg og Håvard "Terminator" drar innover igjen på onsdag-og blir til søndag. Tipper Terminator gleder seg til å spenne på seg Salomon-skia og gli innover krittvite vidder.

Ps: Det ryktes helt til Haltdalen at resten av de lange gutta har gjennomført nok en "rysare" økt på rulleski. Det lover godt for videre suksesser i skisporet.

-bjørnen-

Storheia med fienden!

Tenkte jeg skulle se hvordan det stod til med den Byåsenskegarden, og tok med meg Bjarne Valås og Ole Einar Brekken på en fin morgen tur oppe i de godt frosne myrene opp mot Storheia.
Skjønte fort at det hadde blitt lagt ned en god treningsinnsatt også på den siden av Bjørndalen også! Så da var det bare å få fart på beina og se om de hadde noe å svare med på opp mot toppen av Storheia, annonserte at nå øker vi farten, og følte tidlig at fartsøkning det skulle ikke by på så store problemer. Men problemet var da at det var da flere som hadde igjen litt krutt i beina, så her var det bare å sammenligne puls på toppen. Og Valås prøvde forsiktig å annonsere at han hadde ca 190, og unge Brækken kunne annslå at det var ikke langt fra der han heller, jeg selv gløttet ned på klokka og kunne se at 93% var kommet opp. I kjent Vebjørn Rodal stil var det bare å prøve å holde seg mest mulig uannfektet og prate som normalt!
Men vi var alle enige om at dette var fin trening, og la turen videre om Vintervannen og ned til Grønlia om Lian og tilbake til Leirbrua.
Så selv om vi pr dags dato har lagt ned en godt jobb i treningsarbeidet, så er det flere der ute som gjør en god jobb!

Ha en strålende Halloween helg!

Løping i vakkert vinterlandskap

Oppi "daløm" er avstandene lange, og skal man komme noen steder er det apostlenes hester som gjelder. Bilen min har vært på EU-kontroll oppi Åla, så da bestemte jeg meg for å kombinere løpetur og henting av bil.

Etter 5 relativt kjedelige kilometer langs rv.30 la jeg kursen opp Drøydalen, og siktet meg inn på snøen som blinket i det fjerne. Jeg valgte ei relativt dristig rute, for med mye snø i fjellet kunne det ha blitt en slitsom tur. Mine antagelser om skareføre viste seg imidlertid å holde stikk til fulle. Vel oppe i fjellet kunne jeg løpe uanstrengt på skareføre.

På toppen av Ålmannfjellet, på grensa mellom Haltdalen og Ålen, kunne jeg beskue Haltdalen badet i hvass høstsol. Et sitat fra Haltdalssangen rant meg i hu der oppe i vinterlandskapet: " I frå Svølgja opp mot Ålen, og til Dragås lengst i nord, der ligg Haltdalsbygda mellom li og fjell..". Bildet til høyre beskriver utsikten godt.

Ettersom det var ekstremt fint og løpe, og været holdt seg like fint la jeg turen om Litj-Svenuken. Da fikk jeg Åla midt i mot:

Som dere ser på bildet til høyre har jeg i løpet av noen dager blitt laaaang og veeeeeldig tynn. Det er nok fjelllufta som gjør susen. Bjørnejegerne i kommunen får også litt av en jobb når

de skal rekke disse sporene over dal og fjell. Det sies at bjørner går beint i dårlige tider..? Har prøvd meg på tolkning av utsagnet, men har måttet melde pass..

Dette ble nok en av de siste virkelig lange løpeturene i fjellet denne sesongen. Mange utrolig fine opplevelser sitter igjen, både alene og sammen med Strindheims Lange Gutter. På tur ned følte jeg at det var på sin plass å takke for meg og si på gjensyn. Neste gang formoder jeg det blir med ski på beina!!

bjørnen

Endelig frisk etter 10 dager med sykdom

Etter 10 dager med sykdom var det godt å komme igang med treninga igjen.Mandag denne uka kunne jeg endelig finne frem rulleskiene og legge ut på treningstur.


Idag kjørte jeg en 2t stakeøkt om Spongdal.Tok i bruk rulleskiene med 4'r hjul,så overkroppen fikk kjørt seg bra.Rullet ikke så veldig bra skiene for å si det sånn.La inn 4*4 min råstaking underveis også,samt at siste 20 min fra Klett ble det kjørt hardt.Var godt å komme hjem og legge seg på sofaen da ja:)


Merker lite til at jeg har vært syk,så det er bra.
Skal prøve meg på en elghufsintervall Lørdag,i terskelfart,
så får håpe kroppen er noenlunde grei.Ellers blir det vell en lengre staketur i helga også,håper været holder seg som det er, med 5 grader,sol og tørr asfalt.

Håper flere legger inn litt om trening osv slik at vi kan gi juniorbloggen litt kamp, de har virkelig kommet godt i gang,og er veldig ivrige på Bloggen:)

(Bildene er fra tidligere i år)

Barmarkstrening for lange gutter

John bestemte seg for en treningshelg i Trondheim. Ringte meg torsdag ettermiddag og vi avtalte langtur med hagle i Brungmarka hele fredagen. Vi ringte rundt til andre skikamerater med hagle og dermed stilte et jaktlag med fem spreke skiløper fredag morgen på parkeringsplassen på Brøttem. Oppsummert ble det en kjempedag på jakt. Både tiur, røy, orrfugl, hare og jerpe havnet i sekken. I følge klokka til Dahl forserte vi totalt 1000 høydemeter i Brungmarkas kuperte terreng. God trening!

Lørdag morgen klokka 9 sto fire karer med skistaver og joggesko klar nederst i Vassfjelllia for 6 g 5 min knallharde elghufsdrag opp veien mot Vassfjelltoppen. Og det ble kjørt hardt med Dahl og Myr i tet. Muller, Bjørgård og jeg like bak. Greit å være flere på slike økter ja!


Andreøkta ble 2 timer staking kortrunden rundt Jonsvannet. Halvglatt her
og der men det gjorde det bare mer spennende.

Søndagen var det dags for årets "ståkukøkt" (i følge John det da). Jeg kaller det en god Vasaloppøkt. Lenge siden gutta var så utkjørt etter en treningsøkt. Til og med John ble liggende på sofaen etterpå. Han viste stor styrke i dag og er så absolutt i rute. Jeg har vært småforkjølet en liten uke og syntes det var godt å få i gang kroppen. Det som ikke minst var imponerende i dag var Per Egil (Bjørgen). Ikke bare for at du stilte til start med du staker jo bra! Den økta vokser du på skal du se!!





Da er nok en lang treningshelg over for de lange guttene. En variert og bra treningshelg. Nå venter et par dager med god hvile før vi ruller i gang igjen med god trening onsdag.