La galskapen leve!

Mens de fleste leter etter snø,og er lei av løping,har jeg denne helga vært i Halden å løpt min første Ultraløpkonkuranse.

Jeg deltok på Halden Ultraintervall som er et løp på 80km.Det som er litt spesielt med dette løpet er at det løpes 8*10 km,med ny start hver 3.time.Dvs første start gikk lørdag 12.00,da løp vi 10km.Så klokken 15.00 gikk neste start.Slik holdt vi på til 09.00 Søndag morgen.

De første 5 etappene ble løpt veldig kontrolert på 41-43 minutter,noe som var veldig lurt.Mens etappe 6 måtte jeg opp i 46 minutter.Men her var det flere som slet litt,slik at jeg var kun noen sekunder bak 3.plassen da.Tilbake på hotellet tok jeg en varm dusj,(noe jeg gjorde mellom hver etappe),spiste og drakk litt.Min samboer Stine var også med til Halden,og fungerte som motivator og massør mellom øktene:)Stor takk til henne.

Da vekkerklokka ringte 05.30,og etappe 7 sto for tur,kjente jeg med en gang at dette ville bli smertefult.Låra var som tømmerstokker,og ene hofta ikke særlig god.Og da startskuddet gikk 06.00 klarte jeg nesten ikke flytte bena.Tida ble 52 minutter,og jeg tapte ca.5 minutter til de jeg kjempet med.Noe som gjorde at jeg ramla ned til 7 plass.Målet som var under 6t var også i fare.

Tilbake på hotellet igjen,,og samme prosedyrene som før med dusj,mat osv.Sov vell en time da også.Prøvde å syke meg opp for å klare den siste runden på under 52 min for å komme under 6t totalt.

Sikkert mange som tenker at 41 minutter,eller 52 minutter osv ikke er så fort.På en enkel 10 km er det ikke noe å skrive om,men når bena skal løpe 80 km så blir det noe helt annerledes.Flere av Ultraløperne sier faktisk at de heller vil løpe 80 km i strekk,enn 8*10 km.Det sier vell sitt.Den pausen mellom vært drag gjør noe med kroppen og bena.Du blir småkvalm,bena stivner og ikke minst mangel på søvn.Brutalt.Kan ta et eksempel om Juan Rodriguez fra Rindals Troll som deltok i fjor.Han lå 19 minutter forran meg etter 4 løp,mens i mål var han 15.Dvs jeg løp 4minutter raskere en han de siste 4 rundene.Det sier litt om løpet.

Nok om det,sista etappe sto for døren,og endelig var dagslyset der igjen.Bena var ok,egentlig bedre en forventet.På startstreken møttes vi igjen,ca.23 stk stive løpere.Flere hadde også brutt.

Snart var vi ferdige med dette slitet.Så var vi igang.Og jeg kjente fort at bena var gode nok til at 6t var mulig.Så også at han som lå 2minutter forran meg sammenlagt måtte slippe,så bet tenne sammen i håp om at jeg kunne passere han sammenlagt,men desverre var jeg 30 sekunder for sent ute.Tida på siste 10km ble 47min.5 minutter raskere en i stad.Og totaltida ble 5t54 minutter.Totalt nr.7,kun 8minutter bak pallen.

I dette øyeblikk da dette innlegget skrives kan jeg fortelle at bena er ømme og stive,blir nok ingen løping på noen dager.Men regner med jeg kommer meg fort.Halden Ultra var en fantastisk opplevelse,tross smertene.Rammen rundt det,alle deltakerne som var så utrolig positive,og at det var spennende å prøve nye ting som setter kroppen på prøve.Skal ikke se bort ifra at jeg deltar på flere Ultraløp i årene som kommer.

Hilsen fra en stiv å støl skiløper på Kattem.