Ikke helt etter planen - og forventningene

John og jeg våkner 05.30 av at det regner på utsiden av hotellet. Hmm, det var vel ikke meldt mildvær..Idet vi forlater hotellet kl 07 for å dra opp til stadion har imidlertid begynt å snø igjen og temperaturen viser minus 4. Bør vel være greie forhold. Men når vi starter skitestingen på stadion blant noen tusen andre i en smal og begrenset trase, forøvrig en risikosport på linje med skitreningen i Ramundberget i høst, blir vi usikre -svært usikre. John har med et rubbpar som begge prøver og finner svært egnet for dagens oppgave. Vi forkaster likevel rubbskiene siden løypa skal opp på fjellet og sannsyneligheten for tørrføre er stor. Vi velger vr 60 dekket med 0-rode.
20 minutter før start, idet jeg er på vei inn i Eliteleden, får jeg meg en overraskelse. Jeg får ikke komme inn!! Er visstnok ikke påmeldt i Fis Maraton Cup gruppa, bare i den ordinære turgruppa. Jeg får klar beskjed om at starten min går 5 min etter hovedstarten. Jeg får tak i TD-ansvarlig, og etter 15 minutter med diverse diskusjon og telefoner får jeg endelig starttillatelse. Men må desverre stille meg bakerst i køen ut fra stadion.
Mange skal ut fra stadion inn i en trang sjakt og trengselen er stor. Det tar derfor en stund før både John og jeg har kommet oss godt fram i feltet. Etter 4 km begynner en lang slak sammenhengende mote fram til 10 km. Ikke spesielt bratt men en bakke de fleste velger å gå med diagonalgang. Vi finner raskt ut at feste er lik null. Bakken må stakes. John er oppe ved 10 km før meg men ligger ca 1 min bak teten. I det slake kuperte terrenget som følger klarer John i gruppe med 5 andre og gå inn teten ved ca 20 km. Men John bidrar mye og får etterhvert svi for dette råkjøret. Han får totalt hammeren i noen sugende motbakker ved 30 km, og herfra og inn taper han 6 min til teten!!
I den lange bakken fra 4 - 10 km merker jeg at kroppen ikke er med i det hele tatt. Jeg stivner totalt og taper masse terreng før jeg etterhvert klarer å ta meg inn. Men motivasjonen har dalt noen hakk og jeg må virkelig ta meg sammen for å likevel presse opp farten resten av løpet. Et par km før mål blir jeg var en skeiv og vaklende blå skikkelse i horisonten og frykter det verste..John har fått det. Vi blir nr 26 og 28 og er selvfølgelig skuffet. Men nye sjanser vil komme :-)

Gutta er klar for det første klassiskrennet i FIS-Marathon Cup

Sit.rap kl. 17.05 fra rom 121 Hotell Slaty Lev Liberec:

Nå sitter vi på hotell-rommet i Liberec ca 20 min fra stadion. Det er et gammelt ærverdig hotell, omtrent midt i byen. Rommene er fine, men maten så som så for to store,lange gutter. Derfor smakte det ekstra godt med mammas hjemmelagde grovbrød i ettermiddag. Et helt brød gikk med, + syltetøy fra Håvards bærlager.

Dagen har gått med til skitesting og løypebesiktigelse. Vi er heldig som har med oss Truls Taraldsen som smører og altmuligmann-det er virkelig luksus for oss som ellers er vant til å greie oss på egen hånd.

Den fryktede 4-kilometersbakken tidlig i løpet ble grundig evaluert, og etterhvert viste det seg at bakken slett ikke var så bratt som antatt. Enten har de hatt jordskjelv i Tjekkia, eller så har Håvard dårlig hukommelse, eller vi er i bedre form enn antatt. Vi får håpe på det siste..;)

Løypa har en relativt kupert profil-og høyeste punkt er ca 1000 meter over havet. 50 km med diagonal, dobbelttak og staking venter oss altså i morgen. Vi gleder oss, men er samtidig spente. Målsetningen er å gjøre gode løp ut fra egne forutsetninger, så får vi se hva det holder til mot verdens beste langløpere.

Til høyre et bilde fra en noget spesiell matvarehandel-måtte jo sjølsagt kjøpe den her drikken!!!;)

Vi kommer tilbake med fyldig referat fra rennet søndag kveld-hvis ikke banketten tar livet av oss..!!

direkte fra Liberec-Håvard og John

Langtur i de dype svenske skoger..

Nyttårsaften 2009:

Planen min var egentlig å stille på den årlige Strindheimstafetten, som pga lite snø var flyttet til Selbusskogen. Etter løpet i Rindal 3.Juledag har jeg imidlertid slitt med sårt bryst, og valgte derfor å stå over. Langtur ble prioritert, og ettersom jeg etterhvert begynner å bli grundig lei de løypene som er kjørt her i nærheten la jeg kursen mot Sverige. 1t15min tar det å kjøre dit, noe som er akseptabelt.

Jeg startet turen i Hamra(Tänndalen) og gikk hele veien mot Bruks før jeg satte armene i bevegelse mot utgangspunktet. Nypreparerte spor hele veien, 6-7 minus og silkeføre-det var en drøm å gjennomføre 4 timer trening. Kroppen føles også fin, og opplevde det samme som en del ganger i sommer: Armene ble bare lettere og lettere etterhvert som timene gikk! Første advarsel er herved utlevert..;)

Da jeg skulle dusje i Hamra Värdshus ble jeg møtt av full garderobe og en stoor gjeng svensker som skålte og skrålte bare verre. Jeg fikk på et vis skvist inn min store kropp og enda større bag, og svenskene lurte underfundig på om jeg hadde flyttet fra dama..?, og pekte megetsigende på bagen min. Jeg svarte at jeg ikke hadde noen å flytte fra, og da smalt det raskt fra svensken: "Då är det mycket änklare, fy faan va du är heldig..!!"

Etter dusjen gikk jeg rett opp i restauranten, hvor det var afterski på skikkelig svensk system. Det ble skålt i øl og jegermeister, mens Bjørnen for anledningen fulgte opp med cola, fjällbrynt og polarbrød. Med tungt hjerte satte jeg meg i Comboen og la kursen mot gamlelandet. Det så ut til å bli en helsikes bra fest..:)

Godt nytt!!(som svenskene sier)