Ikke helt etter planen - og forventningene

John og jeg våkner 05.30 av at det regner på utsiden av hotellet. Hmm, det var vel ikke meldt mildvær..Idet vi forlater hotellet kl 07 for å dra opp til stadion har imidlertid begynt å snø igjen og temperaturen viser minus 4. Bør vel være greie forhold. Men når vi starter skitestingen på stadion blant noen tusen andre i en smal og begrenset trase, forøvrig en risikosport på linje med skitreningen i Ramundberget i høst, blir vi usikre -svært usikre. John har med et rubbpar som begge prøver og finner svært egnet for dagens oppgave. Vi forkaster likevel rubbskiene siden løypa skal opp på fjellet og sannsyneligheten for tørrføre er stor. Vi velger vr 60 dekket med 0-rode.
20 minutter før start, idet jeg er på vei inn i Eliteleden, får jeg meg en overraskelse. Jeg får ikke komme inn!! Er visstnok ikke påmeldt i Fis Maraton Cup gruppa, bare i den ordinære turgruppa. Jeg får klar beskjed om at starten min går 5 min etter hovedstarten. Jeg får tak i TD-ansvarlig, og etter 15 minutter med diverse diskusjon og telefoner får jeg endelig starttillatelse. Men må desverre stille meg bakerst i køen ut fra stadion.
Mange skal ut fra stadion inn i en trang sjakt og trengselen er stor. Det tar derfor en stund før både John og jeg har kommet oss godt fram i feltet. Etter 4 km begynner en lang slak sammenhengende mote fram til 10 km. Ikke spesielt bratt men en bakke de fleste velger å gå med diagonalgang. Vi finner raskt ut at feste er lik null. Bakken må stakes. John er oppe ved 10 km før meg men ligger ca 1 min bak teten. I det slake kuperte terrenget som følger klarer John i gruppe med 5 andre og gå inn teten ved ca 20 km. Men John bidrar mye og får etterhvert svi for dette råkjøret. Han får totalt hammeren i noen sugende motbakker ved 30 km, og herfra og inn taper han 6 min til teten!!
I den lange bakken fra 4 - 10 km merker jeg at kroppen ikke er med i det hele tatt. Jeg stivner totalt og taper masse terreng før jeg etterhvert klarer å ta meg inn. Men motivasjonen har dalt noen hakk og jeg må virkelig ta meg sammen for å likevel presse opp farten resten av løpet. Et par km før mål blir jeg var en skeiv og vaklende blå skikkelse i horisonten og frykter det verste..John har fått det. Vi blir nr 26 og 28 og er selvfølgelig skuffet. Men nye sjanser vil komme :-)