Tidlig i vinter bestemte de lange gutter seg for å delta i verdens lengste endagers turrenn. Jeg har gått dette rennet 3 ganger før og har tidligere uttalt at dette rennet er norges flotteste skirenn.
Også i år ble dette en kjempeopplevelse. Vær og føre ble akkurat slik vi drømte om. -Kaldt natten før og knallharde fine spor det meste av turen. John og jeg bestemte oss for å stake på blanke ski. John på et par skøyteski og jeg på et par klassisk.
Fredag kveld før renndagen var det felles middag på Venabu fjellhotell. Mye god mat ble inntatt og vi koste oss kvelden lang i matsalen i godt lag med skivenner fra rundt om i Norge. Klokka åtte lørdag står omkring 400 skiløpere klar på startsletta ved hotellet. Rart, men man gleder seg faktisk til denne skituren. Rennet går jo gjennom masse flott fjellnatur, og man må prøve å nyte noe av dette underveis.
Tempoet er som alltid høyt ut fra start og John er som alltid hissig ut. Etter tre kilometer rykkes det i en slak mote, og John og jeg får luke til resten. Vi bytter på å dra og klarer etterhver å øke avstanden noe.
Etter ca 8-10 km slipper John seg ned til Kjetil Dammen som ligger nærmest bakfra. Jeg har gode ski og bra form og bestemmer meg for å satse på rekord. Føret holder seg bra hele veien og det viser seg uproblematisk å stake hele veien. Siste 25 km er det tre åsfjell som skal passeres. Og når siste fjell før mål, Lunkefjell, stakes merkes det svært godt i armene.
Turen ble vanvittig fin med godt vær og stabilt føre hele veien. Rekorden satt to år tilbake ble kraftig slått og jeg tror nok det kan ta noen år før det igjen blir forhold og mulighet for å slå denne. 3 timer og 56 minutter. John gjorde også et svært godt løp, ble nummer 4 bak Rune M Ødegård og kjetil H Dammen.
Dette ble avslutningen på skisesongen for oss. En avslutning som gir motivasjon for videre satsning på lange løp. Sesongen har inneholdt litt flere nedturer enn oppturer og vi har lært mye. Blant annet må vi jobbe videre med forutsigbarhet og trygghet omkring skivalg. Treningsmessig har vi nok gjort mye rett, selv om det alltid vil være ting som kan gjøres bedre. Vi lover også at vi skal bli flinkere til å oppdatere bloggen. 
Mvskihilsen De Lange i Strindheim
Gutta på isfisketur i Kremen av Trøndersk fjellnatur
Etter Trollski gikk turen endelig til fjells. En tur vi hadde gledet oss lenge til. Med lavvo, en pulk på hver, fjellski, fiskeutstyr og med masse god mat og drikke dro gutta i vei. Åtte dager var vi på tur. Ruslet litt fra vann til vann og koste oss lange kvelder med lavvolivet. Kortspill, de vante jakt-og fiskeskrøner som bare blir bedre og heftigere, mye svært dårlig humor og fantastiske kulinariske retter laget på en skarve primus. Dette er gutta som har vært på tur før og vet hvordan man skal kose seg.
Jaja, kose oss gjorde vi kanskje ikke like mye de tre-fire første dagene. Noe dårlig, ustabilt vær i kombinasjon med et tosifret antall toalettbesøk pr dag pr mann (på en flott "utedo" gravd fram med snøspade) gjorde at galgenhumoren ble redningen. For enkelte av gutta ble diareproblemet så stort at bare det å slippe en liten bønne ble synonymt med stor fare for å gå tom for underbukser. Kjedelig situasjon når du går tom for underbukser og du kjenner magen fortsatt buldrer og freser..
Halveis på turen ble været rett og slett strålende, og det ble et svært enkelt friluftsliv i høyfjellet. Skikkelig påskestemning med toppturer og lange pauser i "solveggen". Og fiske var ganske bra. Vi fikk 5 bra ørreter over kiloen, største 2 kg. Sinnsykt artig å kjøre stor ørret på et spinkelt håndsnøre, spesielt for en som aldri har gjort dette tidligere og som fra før er fiskegal.
.
Det ble på turens siste kveld arrangert tikampkonkurranse. Denne inneholdt blant annet spadekasting, spydkasting med skistav, ketchupflaskekasting, presisjonssending av fjellski, staking på fjellski mm. Gutta fant virkelig barnet i seg og vi ble enige om at dette konseptet måtte utvikles..Det vil derfor senere i mai bli tikamp konkurranse avholdt på Kystad gård.
Nesten synd og skam å vende nesa ned til bygda igjen når været fortsatte med skyfri himmel og vindstille. Men spesielt lengselen etter rene underbukser og en god dusj og en kald cola og bamsemums...damemums..
Gutta var som vanlig enige om at turen var knall..og neste tur er allerede i planleggingsfase.
Hvor vi var får dessverre ingen vite..
