Løping i vakkert vinterlandskap

Oppi "daløm" er avstandene lange, og skal man komme noen steder er det apostlenes hester som gjelder. Bilen min har vært på EU-kontroll oppi Åla, så da bestemte jeg meg for å kombinere løpetur og henting av bil.

Etter 5 relativt kjedelige kilometer langs rv.30 la jeg kursen opp Drøydalen, og siktet meg inn på snøen som blinket i det fjerne. Jeg valgte ei relativt dristig rute, for med mye snø i fjellet kunne det ha blitt en slitsom tur. Mine antagelser om skareføre viste seg imidlertid å holde stikk til fulle. Vel oppe i fjellet kunne jeg løpe uanstrengt på skareføre.

På toppen av Ålmannfjellet, på grensa mellom Haltdalen og Ålen, kunne jeg beskue Haltdalen badet i hvass høstsol. Et sitat fra Haltdalssangen rant meg i hu der oppe i vinterlandskapet: " I frå Svølgja opp mot Ålen, og til Dragås lengst i nord, der ligg Haltdalsbygda mellom li og fjell..". Bildet til høyre beskriver utsikten godt.

Ettersom det var ekstremt fint og løpe, og været holdt seg like fint la jeg turen om Litj-Svenuken. Da fikk jeg Åla midt i mot:

Som dere ser på bildet til høyre har jeg i løpet av noen dager blitt laaaang og veeeeeldig tynn. Det er nok fjelllufta som gjør susen. Bjørnejegerne i kommunen får også litt av en jobb når

de skal rekke disse sporene over dal og fjell. Det sies at bjørner går beint i dårlige tider..? Har prøvd meg på tolkning av utsagnet, men har måttet melde pass..

Dette ble nok en av de siste virkelig lange løpeturene i fjellet denne sesongen. Mange utrolig fine opplevelser sitter igjen, både alene og sammen med Strindheims Lange Gutter. På tur ned følte jeg at det var på sin plass å takke for meg og si på gjensyn. Neste gang formoder jeg det blir med ski på beina!!

bjørnen