Vårens lengste eventyr og årets vakreste fisketur

Eventyrlige Troll Skimaraton 2010


Tidlig i vinter bestemte de lange gutter seg for å delta i verdens lengste endagers turrenn. Jeg har gått dette rennet 3 ganger før og har tidligere uttalt at dette rennet er norges flotteste skirenn.

Også i år ble dette en kjempeopplevelse. Vær og føre ble akkurat slik vi drømte om. -Kaldt natten før og knallharde fine spor det meste av turen. John og jeg bestemte oss for å stake på blanke ski. John på et par skøyteski og jeg på et par klassisk.




Fredag kveld før renndagen var det felles middag på Venabu fjellhotell. Mye god mat ble inntatt og vi koste oss kvelden lang i matsalen i godt lag med skivenner fra rundt om i Norge. Klokka åtte lørdag står omkring 400 skiløpere klar på startsletta ved hotellet. Rart, men man gleder seg faktisk til denne skituren. Rennet går jo gjennom masse flott fjellnatur, og man må prøve å nyte noe av dette underveis.



Tempoet er som alltid høyt ut fra start og John er som alltid hissig ut. Etter tre kilometer rykkes det i en slak mote, og John og jeg får luke til resten. Vi bytter på å dra og klarer etterhver å øke avstanden noe.

Etter ca 8-10 km slipper John seg ned til Kjetil Dammen som ligger nærmest bakfra. Jeg har gode ski og bra form og bestemmer meg for å satse på rekord. Føret holder seg bra hele veien og det viser seg uproblematisk å stake hele veien. Siste 25 km er det tre åsfjell som skal passeres. Og når siste fjell før mål, Lunkefjell, stakes merkes det svært godt i armene.

Turen ble vanvittig fin med godt vær og stabilt føre hele veien. Rekorden satt to år tilbake ble kraftig slått og jeg tror nok det kan ta noen år før det igjen blir forhold og mulighet for å slå denne. 3 timer og 56 minutter. John gjorde også et svært godt løp, ble nummer 4 bak Rune M Ødegård og kjetil H Dammen.

Dette ble avslutningen på skisesongen for oss. En avslutning som gir motivasjon for videre satsning på lange løp. Sesongen har inneholdt litt flere nedturer enn oppturer og vi har lært mye. Blant annet må vi jobbe videre med forutsigbarhet og trygghet omkring skivalg. Treningsmessig har vi nok gjort mye rett, selv om det alltid vil være ting som kan gjøres bedre. Vi lover også at vi skal bli flinkere til å oppdatere bloggen.

Mvskihilsen De Lange i Strindheim

Gutta på isfisketur i Kremen av Trøndersk fjellnatur

Etter Trollski gikk turen endelig til fjells. En tur vi hadde gledet oss lenge til. Med lavvo, en pulk på hver, fjellski, fiskeutstyr og med masse god mat og drikke dro gutta i vei. Åtte dager var vi på tur. Ruslet litt fra vann til vann og koste oss lange kvelder med lavvolivet. Kortspill, de vante jakt-og fiskeskrøner som bare blir bedre og heftigere, mye svært dårlig humor og fantastiske kulinariske retter laget på en skarve primus. Dette er gutta som har vært på tur før og vet hvordan man skal kose seg.

Jaja, kose oss gjorde vi kanskje ikke like mye de tre-fire første dagene. Noe dårlig, ustabilt vær i kombinasjon med et tosifret antall toalettbesøk pr dag pr mann (på en flott "utedo" gravd fram med snøspade) gjorde at galgenhumoren ble redningen. For enkelte av gutta ble diareproblemet så stort at bare det å slippe en liten bønne ble synonymt med stor fare for å gå tom for underbukser. Kjedelig situasjon når du går tom for underbukser og du kjenner magen fortsatt buldrer og freser..


Halveis på turen ble været rett og slett strålende, og det ble et svært enkelt friluftsliv i høyfjellet. Skikkelig påskestemning med toppturer og lange pauser i "solveggen". Og fiske var ganske bra. Vi fikk 5 bra ørreter over kiloen, største 2 kg. Sinnsykt artig å kjøre stor ørret på et spinkelt håndsnøre, spesielt for en som aldri har gjort dette tidligere og som fra før er fiskegal.


.

Det ble på turens siste kveld arrangert tikampkonkurranse. Denne inneholdt blant annet spadekasting, spydkasting med skistav, ketchupflaskekasting, presisjonssending av fjellski, staking på fjellski mm. Gutta fant virkelig barnet i seg og vi ble enige om at dette konseptet måtte utvikles..Det vil derfor senere i mai bli tikamp konkurranse avholdt på Kystad gård.

Nesten synd og skam å vende nesa ned til bygda igjen når været fortsatte med skyfri himmel og vindstille. Men spesielt lengselen etter rene underbukser og en god dusj og en kald cola og bamsemums...damemums..


Gutta var som vanlig enige om at turen var knall..og neste tur er allerede i planleggingsfase. Hvor vi var får dessverre ingen vite..

En skisesong som raser forbi..!!

Tjenare. Long time no see-men nå er "de lange" tilbake!:)

Tida flyr avsted, og det er jammen ikke lenge siden vi inntok den første snøen i Bruksvallarna med sugende motivasjon og friskt pågangsmot. Sesongen har inneholdt både oppturer og nedturer for de fleste av oss. For min egen del har ikke prestasjonene i de største langløpene vært mye å skryte av. Selvsagt med unntak av König Ludwig Lauf der jeg knep 3. plassen.(Bildet til høyre er derfra). Formen har vært stabilt bra gjennom hele sesongen(mulig den var best før jul?), men jeg har slitt med å få flyt på valg av ski og smurning.

Det toppet seg under Vasaloppet, hvor jeg rett og slett ikke hadde gode nok ski til å henge med. Det endte med 64.plass, langt under målsetningen om topp 10. Audun slet også med dårlige ski, og valgte å stå av etter 3 mil. Håvard knakk staven etter 10 meter, og havnet langt bak i leksa-passerte toppen etter 3 km som nr. 1500. Etter det gikk han et imponerende løp, og endte til slutt nr. 91. Frode imponerte voldsomt, og fulgte teten lenge. Han gikk seg til slutt inn til 37. plass, ca. 10 min bak vinneren Jörgen brink. Han gjorde det også godt i Birkebeineren. 28. plass, med mange gode skiløpere bak seg på resultatlista. Meget bra av en som jobber 100%.

Det er imidlertid en del igjen av sesongen. Til helga er det NM 5 mil for min og Audun sin del, mens Frode skal gå team sprint og Håvard stiller på Rensfjellrennet. Har vel egentlig små ambisjoner mtp. 5 mila på Tolga, men gleder meg likevel. Noen turrenn i påska blir det vel også, med Kromgruvrennet som et lite høydepunkt.

10. april stiller vi på Troll Ski Marathon. 95 km med blodslit. Det blir en ny opplevelse for meg, mens Håvard er regjerende mester. Forhåpentligvis blir det skarp konkurranse og enda skarpere føre.

24. april avsluttes skisesongen med Vålådalsloppet i Vålådalen. I forkant av dette løpet drar vi på en 10 dagers fjelltur med pulk, telt og isborr. Da jakter vi drømmen om selveste ur-røya, blikkstille vær og en kald øl på isen.

Denne turen kommer vi tilbake til, med behørig omtale og bilder!!

So long:)

König Ludwig Lauf

Ettersom jeg var litt treg med å melde meg på Marcialonga så falt valge på König Ludwig Lauf.Det er et renn som vanligvis inngår i Worldloppet,med unntak i år.Rennet var i år kuttet ned til 42 km pga lite snø,og det ble gått to runder av 21 km i en meget lett løype.

Jeg dro sammen med faren min Fredag morgen,og ankom utpå ettermidagen Oberammergau.Et lite tettsted på ca.5000 innbyggere,15 km fra det kjente vintersportsstedet Garmisch-Partenkirchen.Vi bodde på et Hotell ved navn Alte Post,der også Håvard og John lå.

Lørdag morgen ble det testet ski,og vi gikk også rundt løypa.Og vi kunne konkludere med at det var en lett løype.Kun de første 5 km var det antydning til bakker,resten var flatt.Så fant fort ut at her var det lurt å kun stake på blanke ski.Jeg valgte et par klisterski som det var ganske grov rill på,og syntes at jeg hadde bra glid.Resten av lørdagen ble brukt til å slappe av,preppe ski og følge med på verdenscuppen i langrenn fra Canada.

Søndag morgen.Den store dagen.Spenningen i kroppen lå der.Gledet meg til å komme bort til starten,som lå bare noen kilometer unna Hotellet.Kom en time før start,og testet kjapt to par ski.Valge falt fort på de med grovest rill,så da var det bare å finne seg et bra startspor og legge fra seg skiene.Det hadde snødd litt natten før,men heldigvis var det såppas mildt at sporene var blanke.

09.00 gikk startskuddet,og jeg kom veldig bra ut.Kun Auklandbrødrene var raskere ut.Mulig jeg hadde et spor som var blankere,ikke vet jeg:) Et felt på ca.30 løpere skilte seg ut etter noen kilometere,og alle Strindheimløperene var med.Farten var ikke så stor i starten,men ved passering en runde skrus farten opp,og jeg lå altfor dårlig plassert i feltet til å få med meg det.Burde vært mere på hugget.Gikk alene noen kilometere før jeg plukket de første 4 løperene,og derfra og inn plukket jeg ca.11 løpere trur jeg,den siste ble passert tre meter før mål.Ble til slutt nr.16.

Så vil si meg godt fornøyd med løpet,trur ikke kunne vært så mye lenger opp plasseringsmessig.Kunne kansje vært nærmere tidsmessig viss jeg kunne fått ryggen til noen siste runden,men man lærer etterhvert:)

Det var en oppsummering fra min Tysklandstur,kansje John,Håvard,Frode eller Tore skriver noen ord om sine opplevelser fra Marcialonga eller Kønig??

Legger ved to filmsnutter fra løpet som jeg fant på Youtube.Filmene er tatt på siste runden i bakken 3 km etter start.Bjørnen fra Haltdalen er på hugget :)

http://www.youtube.com/watch?v=phF6CYB5_eE

http://www.youtube.com/watch?v=B8Y_6PtGfnY

Ikke helt etter planen - og forventningene

John og jeg våkner 05.30 av at det regner på utsiden av hotellet. Hmm, det var vel ikke meldt mildvær..Idet vi forlater hotellet kl 07 for å dra opp til stadion har imidlertid begynt å snø igjen og temperaturen viser minus 4. Bør vel være greie forhold. Men når vi starter skitestingen på stadion blant noen tusen andre i en smal og begrenset trase, forøvrig en risikosport på linje med skitreningen i Ramundberget i høst, blir vi usikre -svært usikre. John har med et rubbpar som begge prøver og finner svært egnet for dagens oppgave. Vi forkaster likevel rubbskiene siden løypa skal opp på fjellet og sannsyneligheten for tørrføre er stor. Vi velger vr 60 dekket med 0-rode.
20 minutter før start, idet jeg er på vei inn i Eliteleden, får jeg meg en overraskelse. Jeg får ikke komme inn!! Er visstnok ikke påmeldt i Fis Maraton Cup gruppa, bare i den ordinære turgruppa. Jeg får klar beskjed om at starten min går 5 min etter hovedstarten. Jeg får tak i TD-ansvarlig, og etter 15 minutter med diverse diskusjon og telefoner får jeg endelig starttillatelse. Men må desverre stille meg bakerst i køen ut fra stadion.
Mange skal ut fra stadion inn i en trang sjakt og trengselen er stor. Det tar derfor en stund før både John og jeg har kommet oss godt fram i feltet. Etter 4 km begynner en lang slak sammenhengende mote fram til 10 km. Ikke spesielt bratt men en bakke de fleste velger å gå med diagonalgang. Vi finner raskt ut at feste er lik null. Bakken må stakes. John er oppe ved 10 km før meg men ligger ca 1 min bak teten. I det slake kuperte terrenget som følger klarer John i gruppe med 5 andre og gå inn teten ved ca 20 km. Men John bidrar mye og får etterhvert svi for dette råkjøret. Han får totalt hammeren i noen sugende motbakker ved 30 km, og herfra og inn taper han 6 min til teten!!
I den lange bakken fra 4 - 10 km merker jeg at kroppen ikke er med i det hele tatt. Jeg stivner totalt og taper masse terreng før jeg etterhvert klarer å ta meg inn. Men motivasjonen har dalt noen hakk og jeg må virkelig ta meg sammen for å likevel presse opp farten resten av løpet. Et par km før mål blir jeg var en skeiv og vaklende blå skikkelse i horisonten og frykter det verste..John har fått det. Vi blir nr 26 og 28 og er selvfølgelig skuffet. Men nye sjanser vil komme :-)

Gutta er klar for det første klassiskrennet i FIS-Marathon Cup

Sit.rap kl. 17.05 fra rom 121 Hotell Slaty Lev Liberec:

Nå sitter vi på hotell-rommet i Liberec ca 20 min fra stadion. Det er et gammelt ærverdig hotell, omtrent midt i byen. Rommene er fine, men maten så som så for to store,lange gutter. Derfor smakte det ekstra godt med mammas hjemmelagde grovbrød i ettermiddag. Et helt brød gikk med, + syltetøy fra Håvards bærlager.

Dagen har gått med til skitesting og løypebesiktigelse. Vi er heldig som har med oss Truls Taraldsen som smører og altmuligmann-det er virkelig luksus for oss som ellers er vant til å greie oss på egen hånd.

Den fryktede 4-kilometersbakken tidlig i løpet ble grundig evaluert, og etterhvert viste det seg at bakken slett ikke var så bratt som antatt. Enten har de hatt jordskjelv i Tjekkia, eller så har Håvard dårlig hukommelse, eller vi er i bedre form enn antatt. Vi får håpe på det siste..;)

Løypa har en relativt kupert profil-og høyeste punkt er ca 1000 meter over havet. 50 km med diagonal, dobbelttak og staking venter oss altså i morgen. Vi gleder oss, men er samtidig spente. Målsetningen er å gjøre gode løp ut fra egne forutsetninger, så får vi se hva det holder til mot verdens beste langløpere.

Til høyre et bilde fra en noget spesiell matvarehandel-måtte jo sjølsagt kjøpe den her drikken!!!;)

Vi kommer tilbake med fyldig referat fra rennet søndag kveld-hvis ikke banketten tar livet av oss..!!

direkte fra Liberec-Håvard og John

Langtur i de dype svenske skoger..

Nyttårsaften 2009:

Planen min var egentlig å stille på den årlige Strindheimstafetten, som pga lite snø var flyttet til Selbusskogen. Etter løpet i Rindal 3.Juledag har jeg imidlertid slitt med sårt bryst, og valgte derfor å stå over. Langtur ble prioritert, og ettersom jeg etterhvert begynner å bli grundig lei de løypene som er kjørt her i nærheten la jeg kursen mot Sverige. 1t15min tar det å kjøre dit, noe som er akseptabelt.

Jeg startet turen i Hamra(Tänndalen) og gikk hele veien mot Bruks før jeg satte armene i bevegelse mot utgangspunktet. Nypreparerte spor hele veien, 6-7 minus og silkeføre-det var en drøm å gjennomføre 4 timer trening. Kroppen føles også fin, og opplevde det samme som en del ganger i sommer: Armene ble bare lettere og lettere etterhvert som timene gikk! Første advarsel er herved utlevert..;)

Da jeg skulle dusje i Hamra Värdshus ble jeg møtt av full garderobe og en stoor gjeng svensker som skålte og skrålte bare verre. Jeg fikk på et vis skvist inn min store kropp og enda større bag, og svenskene lurte underfundig på om jeg hadde flyttet fra dama..?, og pekte megetsigende på bagen min. Jeg svarte at jeg ikke hadde noen å flytte fra, og da smalt det raskt fra svensken: "Då är det mycket änklare, fy faan va du är heldig..!!"

Etter dusjen gikk jeg rett opp i restauranten, hvor det var afterski på skikkelig svensk system. Det ble skålt i øl og jegermeister, mens Bjørnen for anledningen fulgte opp med cola, fjällbrynt og polarbrød. Med tungt hjerte satte jeg meg i Comboen og la kursen mot gamlelandet. Det så ut til å bli en helsikes bra fest..:)

Godt nytt!!(som svenskene sier)

God Jul i alle hjem:-)

Året som har gått har for vår del vært preget av mye trening, mye mat, mye soving og vanvittig godt samhold og kameratskap. Dette skal vi bygge videre på i det nye året, og vi er sikre på at dette fører til suksess både i og utenfor sporet..:)!

Sesongen er også sparket igang, med tildels gode resultater. John har fått max uttelling på hvert renn, mens Håvard til tross for god form har vært uheldig og ikke fått ut sitt potensiale. Tore innledet sesongen fremragende, men måtte under kniven denne helga grunnet blindtarmbetennelse. Etter rapportene og dømme fra Krogsveen Gard i Fåvang bedriver han rekonvalens og ser fram til lange skiturer om en 14 dagers tid. At han kommer sterkt tilbake er helt sikkert.

Jula skal benyttes til mye trening og sosialt samvær. Nå ser jeg fram til julemat og feiring i Aunegrenda.

De lange guttene vil benytte anledningen til å ønske alle leserne av bloggen vår en riktig God Jul, og et framgangsrikt godt nytt år!